kontraktstandard for brukerstyrt personlig assistanse

Norsk kontraktstandard for brukerstyrt personlig assistanse …

… Hvorfor burde den brukes av kommunene, og hva er de viktigste oppdateringene som kommer?

Dette og mer fikk vi pratet om med Stein Johnsen, direktør for Virke Service.

Videoen er tekstet, men du finner også en tekstversjon av intervjuet under.

 

Intervjuet i tekstform:

 

HB: Da er vi så heldige å ha Stein Johnsen her på fagdagen for BPA, og du er direktør for Virke Service.

Norsk standard 8435 angir alminnelig kontraktstandard for brukerstyrt personlig assistanse. Du var leder for komiteen som lagde avtalen i 2011. Hvorfor bør kommunene bruke norsk standardavtale fremfor å lage sin egen avtale?

SJ: Det kan jeg si mye om. Når vi i 2011 satt 16 stykker i en sammensatt komite med Oslo kommune, med leverandører, med myndigheter og brukte et og et halvt år på grundig å lage en spesialisert kontraktstandard for nettopp BPA med all den kompetansen vi faktisk kunne finne så har vi laget en standard som tar for seg alt som en kontraktstandard om BPA skal inneholde, hverken mer eller mindre. Og den har med seg definisjoner til det som er riktige kontraktsbestemmelser enten det er prisinndeling eller om det er oppsigelser, kontraktslengde og så videre. Så hvis noen lurer på hva BPA er, så kan de gå inn og se på definisjoner.

Og jeg vil si det så sterkt at det er et grunnlag å bruke denne standarden for å kunne lykkes med å ivareta Storingets intensjoner om denne rettighetsfestingen av BPA. For dette med «Hva skal leverandøren levere?» når det gjelder arbeidsledelse-verktøy, det å sette brukeren i stand til å lede sin egen BPA-ordning. BPA er jo et likestillingsverktøy hvor brukeren skal styre dette her – og det definerer jo også, som er helt riktig i forhold til lovgivning, at BPA betyr at brukeren skal lede sin ordning. Han skal kunne bestemme hvem han skal ha til å assistere seg, hvor og når dette skal skje, og hva som skal gjøres. Det er brukerstyring. Det er dessverre noen som tror at BPA er kommunestyrt praktisk bistand. Det er det ikke. Det er brukerstyrt.

HB: Det kommer i disse dager en ny oppdatert versjon av Norsk Standard 8435. Hva er de viktigste endringene i denne kontrakten?

 

SJ: Det er ikke så mange endringer, fordi denne kontrakten har blitt brukt av over 150 kommuner gjentatte ganger de siste 6 årene. Så dette er en kontrakt som ble grundig laget for 6-7 år siden. Så der har det ikke vært nødvendig å gjøre så mange endringer, når man da reviderer en type kontrakt, som man skal gjøre hvert 5. år.

Den viktigste endringen er at vi trengte en klarere prisreguleringsklausul. Den som var, var ikke klar nok. Og det gjorde at kommuner gjorde dette litt forskjellig. Nå har vi laget en krystallklar prisøkningsklausul med basis i Statistisk Sentralbyråets konsumprisindeks med eksakt tabellnummer. Da er det ingen tvil lenger, og reguleringsperioden er også helt eksakt, så da vet man hva man har å forholde seg til der.

Så har vi selvfølgelig oppdatert den med at noen lover har fått nytt årstall.

Og så har vi også tatt inn bestemmelser om at hvis BPA innebærer bruk av tvang og makt, så må det en egen avtale til før man kan gå i gang med den type BPA-ordninger. Det medfører jo ofte at man må ha litt mer kompetanse og så videre til de som skal bistå.

HB: Hvordan har utviklingen vært de siste årene i forhold til personer som har fått innvilget BPA?

 

SJ: Nå var det jo sånn at når rettighetsfestingen kom, det vil si at de som har over 25 timers behov har en rettighet og de over 32 timer – altså jeg mener 32 timer i uka – de har en absolutt rettighet. Mellom 25 og 32 kan kommunen si nei, hvis de dokumenterer at det betyr vesentlig høyere kostnader med BPA enn en annen ordning. Hvis de ikke kan det, så har man en rett fra 25 timer. Men det er viktig å si at også de under 25 timer kan bruke BPA. Det er det noen kommuner som misforstår.

Det kan være én årsak: De misforstår denne rettighetsfestingen og har ikke helt skjønt hva loven innebærer når det gjelder når de skal tilby BPA. Det andre er at informasjon ut til borger/bruker er ikke god nok, slik at de informerer for dårlig om hvilke rettigheter man har som bruker til å velge BPA eller ikke. Det er kanskje de viktigste årsakene. Og så manglende kompetanse i enkelte kommuner. Noen kommuner har stor kompetanse, andre har mindre. Spennet er altfor stort. Det er veldig mange kommuner, og kompetansen på innkjøp varierer nok, også kompetansen på BPA og hva det er.

Vi takker Stein for intervjuet og for et spennende foredrag på vårt fagseminar den 27. september!

Følg og lik oss på sosiale medier: